RAW eller JPG?

RAW eller JPG - hva er best?

Du har kjøpt deg et DSLR-kamera, noe som har kostet deg 10 - 15.000 kroner, kanskje. På dette kameraet er det flere knapper, brytere og menyer enn du noengang vil vite hva du skal bruke til, selv ikke etter å ha lest gjennom manualen som forklarer dette på noe rundt 10 forskjellige språk.

Men skal du forstå noe av ISO, lukkerhastighet og hvordan mindre faktiske er mer når det gjelder blenderåpnning, har du jo ikke så mange valg, kanskje. Dette beistet av et kamera kan lage filer i forskjellige formater og forskjellige størrelserr også, bare for å gjøre det riktig komplisert. Du kan velge mellom RAW-filer eller JPG-filer, eller båte RAW og JPG, og JPG er jo noe de fleste vet litt om og har noe kjennskap til.

De fleste vil vel bruke JPG en stund og være rimelig fornøyd med det. Kanskje vil man også sette kameraet på "grønn bølge", og altså bruke det helautomatisk. Dette er nemlig det de aller fleste gjør, og dermed gjør de om sitt kostbare speilreflekskamera til omtrent det samme som et vanlig kompaktkamera til et par tusen kroner. Før eller siden vil du nok se på dette rare RAW-formatet og undre på hva dette egentlig er, og om dette gir deg bedre kvalitet enn JPG.

Det er faktisk et glimrende spørsmål, og det er derfor viktig å vite litt om disse to formatene og om fargerom. De fleste kameraer står standard på sRGB, mens det også finnes noe som heter Adobe RGB du kan velge.

Dette er bildet vi skal se på som eksempel, et bilde som har både overeksponering (for lyst) og undereksponering (for mørkt). Jeg vil bemerke at det ikke er foretatt noen form for støyreduksjon på noen av filene, og dette er utelukkende en helt enkel justering uten noe finplukk av noe slag. Her er utgangspunktet for de andre bildene - altså bildet fra kameraet.

Hva er RAW-filer?

1. I motsetning til hva de fleste tror er ikke et RAW-format noe bilde som sådant. Det er rådataene som de er lest av kamerabrikken, og disse skal senere lages til pixler. Du kan heller ikke se disse bildene uten et spesielt program, men slike programmer er enkle å få tak i. Mer om dette siden.
   
2. RAW er et typisk proprietært format, bortsett fra Adobes DNG-format. Dette er imidlertid ikke så mye brukt, selv om det har sine sterke sider
   
3. Det er minst 8 bits pr farge - som er rød, grønn og blå. De fleste kameraer bruker imidlertid 12-bits, noe som gir 36-bits filer.
   
4. Ukomprimert vil et 8 megapiksel kamera lage en 8 MB stor RAW-fil.
   
5. Denne filen er de komplatte dataene - uten noe datatap - fra kameraets sensor.
   
6. Disse filene har større dynamisk bredde enn et JPG-bilde som ikke kan være mer enn 8 bits. Disse filene har derfor den egenskapen at de kan vise mye mer av skygge og høylys.
   
7. Kontrasten er mye lavere, hvilket gjør at bildene ser mye "flatere" ut og lite spennende.
   
8. De er mye mindre skarpe enn en JPG-fil, siden denne har blitt gjort skarpere samt fått oppjustert kontrast og farger automatisk av kameraet.
   
9. Du kan ikke skrive ut disse bildene rett fra kameraet uten å prosessere eller "fremkalle" dem på forhånd.
   
10. Du kan ikke skrive til en RAW-fil. Alle forandringer dø gjør vil bli tatt vare på i en fil som lagres sammen med RAW-filen, en såkalt HMP-fil eller annet format i noen tilfeller.
    
11. Siden man ikke kan forandre originalen, kan slike filer i noen tilfeller benyttes som besvis i retten.
    
12. Filene må prosesseres eller "fremkalles" på computeren din.

Dette er bildet som RAW-fil, hos Canon heter bildene da .CR2. Her er de dype skyggene lysnet litt, høylysene gjort mørkere, og fargebalansen justert litt. Legg spesielt merke til støyen i bildene - dette vil tydeligst sees i himmelen og de mørkeste partiene i bildet.

Hva er JPG-filer?

1. JPG er et standardformat som kan leses av alle bildebehandlingsprogrammer, nettlesere og stort sett hva som helst på markedet.
    
2. Det er nøyaktig 8-bits per farge.
   
3. Det er komprimert, og komrimeringen gir tap av data. Data som ikke er "helt nødvendige" blir strippet vekk, og for gode filer kan de være absolutt gode nok til f.eks. trykking. Til vising på nettet er det nesten alltid JPG som brukes.
   
4. Filene blir mye mindre enn RAW-formatet. Et 8 megapixel kamera vil lage filer på mellom 1 og 3 MB i størrelse.
   
5. Filene har mye lavere dynamisk rekkevidde.
   
6. Filene har høyere kontrast enn RAW
   
7. De er skarpere enn RAW
   
8. De kan trykkes/skrives ut direkte, deles eller legges ut på web og sosiale medier slik de er.
   
9. Mange mener disse bildene ikke behøver å korrigeres, at de er "gode nok" i 75% av tilfellene. (Jeg er absolutt uenig i dette)
   
10. JPG-filer kan redigeres, men ikke uten å miste enda mer data. Hver gang du arkiverer filen taper du mer og mer data, selv om forandringen ikke er mer enn å rotere bildet.
    
11. Kameraet har allerede prosessert kameraet etter en tabell som er innebygget. Så og så mye av hver farge, da skal det statistisk sett være slik...Og det er det ofte, men absolutt ikke alltid.

Dette er svært store forskjeller på de to filtypene. JPG er 8 bits i hver kanal, hvilket altså er 8 + 8 + 8 = 24 bits. En 8-bits fil kan vise 256 lysstyrker av hver farge, og dermed blir det ca. 16 millioner farger.

La oss ta en 12-bits fil i RAW format fra et kamera. Da kan det være 68.719.476.736 mulige farger for alle piksler. 68,7 milliarder forskjellige varianter

Dette er samme bilde, men da er en JPG versjon benyttet som utgangspunkt i Lightroom. Bildet har ellers fått nøyaktig samme behandling.

Hva skal vi med så mange farger?

Da dukker det et interessant spørsmål opp. Det jeg viste over er matematisk og teoretisk, men i praksis kan ikke det menneskelige øyet skilne mellom fler enn mellom 7 og 10 millioner frager. Med andre ord har vi ikke behov for mer enn en 8-bit fil, ikke sant? Og det er nå dette begynner å bli interessant. For om vi snakker om å bruke bildet til noe, altså vise det fram enten som en utskrift, et trykk eller på skjerm, er det faktisk også helt korrekt. Skal man være ærlig klarer ikke noen skriver eller trykkmaskin å lage 16 millioner farger, og de fleste datamaskiner klarer heller ikke det.

Hva er da vitsen? Jo, bildet skal redigeres. I Photoshop foretrekker undertegnede å redigere filene som 16-bits filer, noe som gjør at de tar voldsomt med plass pa harddiskene og bruker mye prosessorkapastitet og RAM. Men fordi det er så mye mer data i en en slik fil, slipper jeg også problemer som ofte kan oppstå med 8-bits filer. For eksempel noe som kalles "banding". Dette er når du har er fint, gradert raster, for eksempel en himmel fra lyst til mørk i jevn overgang, vil dette ofte ikke bli jevnt nok, du ser det blir "bånd" av farge.

I tillegg øker problemer med mengden arbeid du gjør med filen. Jo fler filtre du bruker, jo mer du arbeider med filen, jo mer problemer kan du få på grunn av for lite data i forhold til alle de du regelrett kastet da du lot bildet bli en JPG-fil. Dette har altså med farger å gjøre, og med lys og skygge, med dynamikken i bildet.

La oss bli ferdig med det kjedelig, tekniske pratet

Men dette er teori. Hva er forskjellen i praksis? Hva er det som gjør at jeg bør bruke det ene framfor det andre?

Svært mange benytter Adobe Lightroom og Adobe Photoshop. Lightroom er spesiallaget for å arbeide med RAW-filer, så om du bruker Lightroom, bruk RAW. Det er dette programmet er laget for og skreddersydd til, selv om det vil la det jobbe med JPG-bilder også.

Kjernen i Lightroom ar Adobe Camera RAW, ACR, som du også finner i Photoshop. Det finnes andre RAW-convertere på markedet, DXO Optics Pro, for eksempel, som er meget bra, men bare lar deg arbeide med RAW-filer på skikkeluig måte ON1 har også nylig kommet med et slikt program, men her vil jeg holde meg til Adobes programmer, siden jeg kjenner dem best.

Lightroom lar deg redigere JPG - hvorfor da RAW?

Det er ikke noe problem å redigere et JPG-bilde i Lightroom, men du vil fort finne ut at det ikke er så morsømt. Dette fordi de forskjellige sliderne i programmet ikke responderer like godt, du får mye, mye mer støy, du kan ikke gjøre på langt nær det du kan gjøre med en RAW-fil.

Jeg mevnte tidligere at et RAW-format egentlig ikke er et bilde, det er bare en haug med data som skal bli til et bilde. Det er med andre ord ikke ei kake, men alle råvarene du trenger for å lage denne. Dermed har du en hel del valg du må gjøre, og som du selv gjør - ikke kameraet. For eksempel skjer det svært ofte at et bilde kan bli alt for lyst enkelte steder, eller alt for mørkt. Altså over- eller undereksponert, som det heter.

Sitter du da med et JPG-bilde, har dataene allerede blitt laget til piksler, og du må derfor forsøke å forandre allerede eksisterende piksler, hvilket da reduserer kvaliteten. Jo mer forandring, jo mer forringelse av kvalitet.

Har du en RAW-fil kan du si til programmet at du ikke vil ha så mye lys i høylysene, du kan kanskje heltv redde de overeksponerte partiene. På samme måte kan du si at du vil ha mer lys i de mørke partiene, mer kontrast, mer eller mindre farge, kanskje øke de svakeste fargene, men dempe litt på den blå himmelen - alt dette kan du kgøre så mye, mye bedre med RAW enn med JPG.

Likeledes er det snakk om fargetemperaturen. Dagslys er ca 5400 Kelvin, men du har sikkert sett at bilder du tar innendørs blir veldig gule. Eller om du bruker alt på "Auto" ikke gult nok. Det blir i alle fall ikke slik du ønsker. Det samme med en solnedgang. Kameraet bestemmer "riktig" fargetemperatur, og du sitter igjen med et kjedelig bilde som absolutt ikke er slik du så solnedgangen.

Med en RAW-fil kan du justere fargeteperaturen enkelt som fot i hose, og når du har gjort alt dette, har redigert det meste, kan du la Lightroom lage RAW-formatet til et bilde - til piksler. Enten det er TIF (som du bør bruke ved redigering, siden du kan ta vare på lag og du ikke mister kvalitet) eller JPG som du skal skrive ut eller legge ut på Facebook. Først når du har gjort justeringene lages bildet - det kameraet gjorde med JPG-filen din et brøkdel av et sekund etter at du trykte på knappen - uten at du hadde noen som helst kontroll over det som skjedde.

Her er en forstørrelse av himmelen, JPG over og RAW under. Det er liten tvil om hvilken versjon som har mest støy. Jeg vil igjen minne om at det ikke er benyttet noen form for støyreduksjon på noen av bildene, hvilket selvsagt ville gjort begge bedre. Jeg skal komme tilbake til hvordan redusere støy i bildene i en annen artikkel.

Rediger i 16-bit

Når du tar bildet inn i Photoshop fra Lightroom for å redigere bildet ditt ferdig, sørg for at bildet blir overført som 16-bit, minimum i Adobe RGB. Personlig bruker jeg PRO RGB, som er det største fargerommet.

Når bildet er ferdigredigert - DA kan du arkivere en kopi som JPG, som 8-bit. Da kan du flate lagene. Om du er helt sikker på at du er ferdig med bildet og ikke skal gjøre noe med det mer (originalen vil alltid ligge der som en RAW-fil - så du kan gjøre alt om igjen om du ønsker senere) - kan du selvsagt flate bildet og arkivere det som JPG i høyeste oppløsning for utskrift.

Men da har du brukt all informasjonen som var i filen, all informasjonen kameraet hadde, mens du redigerte. Photoshop og Lightroom fik det beste utgangspunktet de kunne få - og når jobben var gjort, kunne du tillate deg å kaste "overflødige" data.

IKKE før du begynner å gjøre jobben ferdig...