Hvordan rette opp et undereksponert bilde i Adobe Photoshop Lightroom

Dersom du tar bilder hvor det er svært lyst, for eksempel et landskap med snø, vil kameraet ditt bli lurt. Dette fordi kameraet vil ha et gjennomsnitt av farger, som et grønt landskap med blå himmel i solskinn midt på dagen. Da gjør automatikken i kameraet en god jobb.

Det gjør det imidlertid ikke i alle situasjoner, slik som i den settingen jeg viser her. Men det kan enkelt rettes opp i Lightroom.

Bruk kameraets innebygde blits for å kontrollere lyset

Om du aktiverer kameraets "sprett-opp" blits eller innebygde blits, kan du komme deg ut av en rekke vanskelige situasjoner. De fleste bruker jo blitsen når det er mørkt, men du bør til de grader bruke denne når det er solskinn. 

Å kontrollere hvor mye lys blitsen gir, er hemmeligheten
som kan hjelpe deg til å bedre bildene dine betraktelig i
vanskelige situasjoner. Bruk alltid blits når du tar portretter
i klart sollys...

Tar du bilder av personer i sterkt solskinn, blir det ofte problemer i forhold til lys og skygge. Dette kan gjøre portrettene virkelig dårlige, og blits er damåten å redde seg ut av denne situasjonen. Men - kameraet kan ta feil, automatikken fungerer ikke alltid som forventet, og da blir det fort problemer.

I noen tilfeller blir bildet undereksponert, og i andre tilfeller kan det hende at personen du tar bilde av blir overeksponert. Særlig om de befinner seg ganske nær kameraet.

KORRIGER HVOR MYE LYS BLITSEN GIR

Det er en kjapp og enkel måte å løse dette problemet på, og det er å justere hvor mye lys blitsen gir. Lærer du deg det, slipper du slike problemer i framtiden. Noen kameraer har en dedikert knapp du kan trykke på for å komme direkte til justeringen, og da er det pluss og minus som gjelder. Andre kameraer som er litt mer strippet for funksjoner kan ha en dobbelt funksjon på den knappen du bruker for å få blitsen til å sprette opp.

Uansett, sjekk kameraets manual og les om hvirdan du kan justere blitsen. Blitskompensasjon er et meget praktisk måte å bedre dine bilder på i vanskelige situasjoner. Normalt kan du redusere lyset fra blitsen med -3 stopp, og øke det med 1 stopp.

PERFEKTE EKSPONERINGER

Kanskje er du nybegynner innen fotografi og fortsatt ikke er helt klar over hva forskjellige ord og uttrykk betyr? Kanskje har du holdt på med foto en stund og ønsker å få mer kunnskap om hvordan kameraet egentlig fungerer? Uansett hvor man starter hen vil jeg forsøke å gi en grei innføring i nøkkelprinsipper og sjargong innen fotografi.

Her er kameraets automatikk overstyrt, og alle bilder vil nå bli underekspinert med ett blendertrinn.

Hva er overstyring av eksponeringsautomatikken?

Kameraet har innebygde systemer for eksponeringsautomatik. Dersom man kjører på fullautomatikk, bør man slutte med det, for dsa bestemmer kameraet alt, og det du egentlig sitter igjen med er et stort og tungt kamera som gjør akkurat det samme som et lommekamera, for å sette det litt på spissen.

P 

Men det er andre metoder man kan benytte. For eksempel kan man sette kameraet på P – program. (her holder jeg meg til Canon sine forkortelser, de kan variere noe fra merke til merke) Da bestemmer kameraet både blender og lukker, akkurat som om du skulle kjøre på «Grønn bølge» eller helautomatikk. Men det er en vesentlig forskjell, og det er at man kan overstyre kameraets avgjørelser. Ved å dreie på hjulet rett ved siden av utløseren, kan man forandre det hele. Dersom kameraet velger f.eks blender 8, kan du velge blender 2,8 om du har hurtig nok linse. Da vil kameraet automatisk stille hastigheten slik at den blir korrekt i forhold til den nye blenderverdien.

TV

TV betyr lukkerprioritering. Det betyr at du selv velger hvilken lukkerhastighet du vil ha, og kameraet velger den riktige blenderåpningen. Denne løsningen benyttes som regel der du er avhengig av hurtig lukkerhastighet, for eksempel ved sportsfotografering. Eller også om du tar bilder med lange telelinser. Dersom du vet at du må ha 1/1000 sekund for å få skarpe bilder, stiller du inn dette, og kameraet vil så velge blenderåpning automatisk.

Kan du ikke bruke hastigheten du har valgt fordi det ikke er nok lys, må du øke ISO-innstillingen på kameraet ditt. Det er viktig at du forstår sammenhengen mellom blender, lukker og ISO.

AV

Blenderprioritering er den metoden de fleste fotografer bruker. Blenderåpningen bestemmer dybdeskarpheten i bildet, og denne vil alle fotografer helst ha kontroll over. Derfor er dette den foretrukne metoden for de aller fleste fotografer i de fleste tilfeller. Skal du ta et portrett, ønsker du som regen liten dybdeskarphet – du vil at bakgrunnen skal være bluret for ikke å forstyrre bildet ellers. Da setter man blenderåpningen på 2,8 eller enda større, avhengig av hvor hurtig linse man har (hvor stor blenderåpning den har). Uansett linse, bør du velge den største blenderåpningen linsa har.

Skal du derimot ta et landskapsbilde, vil du gjerne ha dette til å være skarpt alle steder, og dermed velger du en liten blender. 11 eller 16 for eksempel. Det er verd å nevne at de fleste linser er skarpest rundt blender 8 – 11, men det kan være ønskelig å bruke enda mindre blendere i enkelte tilfeller.

M

Mange fotografer bruker også M – manuell. Da må man selv velge alle innstillinger. Men det er fortsatt en lysmåler i kameraet som forteller deg om du får nok lys. Profesjonelle fotografer bruker ofte manuelle innstillinger i studio, og ofte også ute. Dette fordi man ønsker å ha full kontroll over det som skjer.

Moderne kameraer er så gode at dersom man bruker AV vil man jevnt over ha den kontrollen man har behov for, men det kan altså være unntak.

Øverste stripe viser normale innstillinger. Stripen i midten har en overstyring som overekspinerer bildet med ett blendertrinn. Blenderåpningen er redusert til F11, mens det fortsatt er 1/125 sekund og ISO 200. Nederste stripe undereksponerer ett blendertrinn, til F22.

OVERSTYRING

Du kan overstyre hvordan kameraet skal sette sine automatiske innstillinger. Det er en egen funksjon hvor du kan bestemme at kameraet skal gi mer eller mindre lys enn det kameraet normalt ville velge, og på de fleste moderne speilreflekskameraer kan du velge dette i trinn på 1/3 blender. Dette er svært hendig, og faktisk helt nødvendig å kjenne til.

I mange, faktisk svært mange, tilfeller kan lameraet ikke klare å sette disse verdiene korrekt. La meg ta et typisk eksempel. Du skal ta et bilde av en person ute. Det er solskinn, og personen står med en virkelig lys bakgrunn. En lys vegg, himmel eller lignende. Og du har med en del av dette i bildet. Personen blir med andre ord en forholdsvis liten del av det totale bildet, og vil derfor fort bli svært mørk. Nesten som en silhuett.

Da må du gjøre noen kompromisser. For enten må du la kameraet gjøre bilde mye lysere enn det kameraet selv vil, noe som resulterer i at de lyse partiene fort kasn bli overeksponert – eller du må bruke en blits. Tar man bilder av folk ute i friluft, spesielt i solskinn, bør man egentlig nesten alltid bruke en blits eller en reflektorskjerm, siden skygger blir svært harde og stygge. Men det blir en egen sak senere.

Uansett må du belage deg på å overstyre automatikken, ved å fortelle kameraet at det skal eksponere 1 eller 2 blendere mer enn kameraet ellers ville gjort, eller også mindre. Alt avhengig av situasjonen. På mine kameraer trykker jeg på ISO knappen oppe på kameraet, og kan så dreie på hjulet på baksiden. Da stiller jeg denne kompensasjonen. Du bør sjekke hvordan du gjør dette på ditt eget kamera, for dette er rett og slett nødvendig å kunne.

LITT TEORI

På dette bildet ser du tydelig forskjellen mellom Blenderåpning (Aperture), Lukkerhastighet (Shutter) og ISO

 Denne illustrasjonen viser klart hvordan blenderåpning, lukkerhastighet og ISO påvirker bildene våre. Med liten blenderåpning - altså stort tall - er det stor dybdeskarphet, mens det ved stor blenderåpning, f.eks. f2 er ekstremt liten dybdeskarphet.

1/1000 sekund fryser det meste av bevegelse, mens 1/2 sekunds eksponering blir nærmest umulig å se hva du har tatt bilde av. Det blir svært uskarpt.

Liten ISO, med moderne kameraer 200 eller mindre (selv om det her sies at ISO 200 gir en del støy) er nærmest helt støyfrie, mens ISO over 6400 gir svært synlig støy med de fleste kameraer.

SAMMENHENGEN MELLOM DISSE PARAMETERNE

Ett trinn på en av disse, kan utlignes med ett av de andre. La oss si du vil ha F8 for å ha nok dybdeskarphet, men at du da bare får 1/30 sekund i lukerhastighet, altså uskarpe bilder. Kameraet står da på ISO 100.

Du ønsker 1/500 sekund i lukkerhastighet. Altså 4 trinn på skalaen. Da kan du få riktig eksponering ved å øke ISO med 4 trinn - til ISO 1600.  På samme måten - om du har blenderåpning F8 og 1/30 sekund i lukkerhastighet og ISO på 800, og du ikke ønsker å ha mer ISO, mens du vet du får uskarpe bilder med den lukkerhastigheten. Dersom du da vil ha 1/125 sekunds lukkerhastighet, kan du øke blenderåpningen til F4.

Så studerer du plansjen, ser du sammenhengen klart og tydelig.

Vær klar over at lysmålemetoden også påvirker hvordan kameraet "ser" lyset, men det skal jeg komme tilbake til i en annen post.

Dette viser Canon sine forskjellige metoder for lysmåling. Jeg skal forklare dette i en annen bloggpost.

Hvordan fikse farger i himmelen i Adobe Photoshop Lightroom?

Hvor ofte ser vi ikke at et bilde vi håpet skulle bli fint har fått en nesten "utblåst" himmel. Altså at den er nesten hvit - det er ikke noe der. Dette er et svært vanlig problem, og har du da benyttet JPG har du alvorlige problemer. Har du derimot benyttet RAW, vil du kunne gjøre en hel del med bildet. Her viser jeg en metode mange mener er "juks" - hvilket det selvsagt ikke er. Det er å benytte teknologien til å få fram det kameraet ikke klarte å "se" på grunn av sensorens begrensninger.

Dere finner meg også på FaceBook.

Lær å bruke Adobe Photoshop Lightroom

Photoshop Lightroom er vel det RAW-konverteringsprogrammet de fleste benytter, i og med at dette nærmest følger med om du kjøper tilgang til Adobe Photoshop. Det finnes andre, også svært gode, men det er ikke noe jeg vil ta opp i denne poseten.

Jeg har laget noen opplæringsvideoer for å komme igang med Lightroom, og disse er på norsk. Men, jeg gjør oppmerksom på at jeg benytter engelsk programvare, dvs at menyer og alt er på engelsk. Dere kan selv forandre språket helt enkelt ved å velge engelsk i menyen for språk under "Instillinger"

Dere finner meg også på FaceBook.

Fotografering på Winter Blues Night i Porsgrunn

Miklos Blues Patai inviterte som vanlig til en blueskveld i vintermørket, og han lurte på om jeg kunne tenke meg å fotografere under denne konserten, noe jeg sa meg villig til. Og det ble da også en svært trivelig kveld på Kafe K i Porsgrunn.

Scenen på Kafe K har ganske greit lys, om enn ikke spennende. Her er det ingen som styrer lys, og ikke noe lys som skifter automatisk heller. Men det er et ganske nøytralt lys, hvilket gjør jobben enklere. Jeg benyttet to kameraer for anledningen, og kjørte med henholdsvis ISO 6400 og ISO 10.000 på disse (Canon EOS 1D Mk III og Canon EOS 5D Mk III) Dermed blir det naturlig nok en del støy på bildene.

Likevel har jeg lagt til støy som gammeldagse "korn" i sort/hvitt filmer på de bildene jeg har laget som dette. For på den typen bilder liker jeg det litt grovkornede, røffe uttrykket.

Dette er originalbildet ubehandlet, og dette er skutt med Canon EOS 1D Mark III, med ISO 6400. Her har jeg brnyttet en telezoom, 70 - 200mm på lengste zoom, altså 200mm. På grunn av cropfaktoren på dette kameraet (som har den sære faktoren på 1,3) er det altså 260mm. Ellers 1/400 sek og f( 2.8

Her er bildet konvertert til sort/hvitt, noe jeg har gjort med filtersettet til Google-NIK Software, som man kan hente gratis hos google. I dette tilfellet er Silver Efex II benyttet til konverteringen.

Som jeg nevnte er Google NIK Collection gratis, selv om dette kostet noen tusen tidligere, og dette filtersettet er noe alle burde skaffe seg. Dere kan hente det selv både til PC og MAC ved å gå til denne lenken.

Kompromisser

Når det er mørkt, må man ta noen sjefsavgjørelser. Skal vi godta støy, eller skal vi godta uskarpe bilder? Valget bør være enkelt - støy er å foretrekke. Og igjen må vi være klar over at kameraet "ser" ikke på samme måte som oss.

Dette bildet er tatt med Canon EOS 5D Mark III, men ISO 10.000. 1/800 sek og f/ 3,5 med Canon EF 15mm f/ 2,8 fisheye.

Når dette bildet ble tatt, var det ikke noe problem å se for oss mennesker, men for et kamera er det annerledes. Nå hadde jeg ikke noe behov for å ha noe 1/800 sekunds lukkerhastighet med en fisheye, og jeg kunne valgt en mindre blenderåpning i stedet. Men siden denne linsen uansett er så skarp hele veien, fant jeg det uinteressant å bruke tid på denslags justeringer. Jeg kunne også ha satt ned ISO-verdien for å redusere støy, men valgte å ignorere de evt problemene og heller satse på at det ikke ble noe problem jeg ikke kunne takle senere.

Jeg skjøt nesten 1000 bilder under denne konserten, og i videoen over vil du kunne se de jeg har publisert fra denne. Videoen er i svært lav oppløsning for å kunne poste den her direkte i bloggen, så fullskjerm blir ikke bra.

Skaff deg ON1 Effects 10.5 helt gratis!

ON1 Effects 10.5 kan lastes ned gratis, og er en liten del av ON1 sin redigerings-suite for Adobe Lightroom og Adobe Photoshop. Selv om denne gratisversjonen selvsagt ikke er like omfattende som betalingsversjonen, er det absolutt verd å ta en titt på den.

 

På ON1 sin hjemmeside kan du laste ned programmet gratis, og der finner du også en oversikt over hva gratisversjonen har og hva du får ekstra med den betalte versjonen.

ON1 er et selskap som er i vinden for tiden, og som utgir nye ting. Det er derfor svært fornuftig å holde seg oppdatert med hva de holder på med. 

Her kan du laste ned ON1 Effects 10.5 gratis!

Om bruk av "Blend If" sammen med støyreduskjon og skjerping

Jeg har laget en liten opplæringsvideo om bruk av Blend If sammen med støyreduksjon. Dette er viktig, siden støyreduksjon jo går ut på å gjøre bildet uskarpt, blurret, og dermed blir støyen jevnet ut.

Nå er slik støy i moderne digitalekameraer stort sett å finne i skyggepartiene. Jo mer skygge, jo mer støy. Og selvsagt øker støyen med høyere ISO også. Dermed er det viktig at vi kan begrense støyreduksjonen til å være bare der støyen er. Vi ønsker jo ikke å gjøre de skarrpe pertiene i mellomtonen og ikke minst høylysene - som normalt ikke har denne støyen - uskarpe.

I motsatt fall, skal vi skjerpe bildet, gjøre det skarpere - ønsker vi jo ikke å gjøre støyen skarpere ved å gjøre skyggepartiene skarpere. Skjerping ønsker vi bare å påføre i mellomtone og høylys.

Da er det en metode de fleste ikke bruker som heter "Blend If" som gjelder.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg konsekvent benytter engelskspråklig programvare (og operativsystem) fordi all informasjon om nyheter, nesten all opplæring og alle kurs man finner er på engelsk, og der henviser man til de engelske menyene. Så dere vil se at jeg ikke bruker norske menyer. Det går an å skifte fra norsk til engelsk i Adobe sine programmer, forøvrig.

Her er min første video. De blir forhåpentligvis bedre etter hvert.

Vodeo om Blend If sammen med støyreduksjon og skjerping av bilder

RAW eller JPG?

RAW eller JPG - hva er best?

Du har kjøpt deg et DSLR-kamera, noe som har kostet deg 10 - 15.000 kroner, kanskje. På dette kameraet er det flere knapper, brytere og menyer enn du noengang vil vite hva du skal bruke til, selv ikke etter å ha lest gjennom manualen som forklarer dette på noe rundt 10 forskjellige språk.

Men skal du forstå noe av ISO, lukkerhastighet og hvordan mindre faktiske er mer når det gjelder blenderåpnning, har du jo ikke så mange valg, kanskje. Dette beistet av et kamera kan lage filer i forskjellige formater og forskjellige størrelserr også, bare for å gjøre det riktig komplisert. Du kan velge mellom RAW-filer eller JPG-filer, eller båte RAW og JPG, og JPG er jo noe de fleste vet litt om og har noe kjennskap til.

De fleste vil vel bruke JPG en stund og være rimelig fornøyd med det. Kanskje vil man også sette kameraet på "grønn bølge", og altså bruke det helautomatisk. Dette er nemlig det de aller fleste gjør, og dermed gjør de om sitt kostbare speilreflekskamera til omtrent det samme som et vanlig kompaktkamera til et par tusen kroner. Før eller siden vil du nok se på dette rare RAW-formatet og undre på hva dette egentlig er, og om dette gir deg bedre kvalitet enn JPG.

Det er faktisk et glimrende spørsmål, og det er derfor viktig å vite litt om disse to formatene og om fargerom. De fleste kameraer står standard på sRGB, mens det også finnes noe som heter Adobe RGB du kan velge.

Dette er bildet vi skal se på som eksempel, et bilde som har både overeksponering (for lyst) og undereksponering (for mørkt). Jeg vil bemerke at det ikke er foretatt noen form for støyreduksjon på noen av filene, og dette er utelukkende en helt enkel justering uten noe finplukk av noe slag. Her er utgangspunktet for de andre bildene - altså bildet fra kameraet.

Hva er RAW-filer?

1. I motsetning til hva de fleste tror er ikke et RAW-format noe bilde som sådant. Det er rådataene som de er lest av kamerabrikken, og disse skal senere lages til pixler. Du kan heller ikke se disse bildene uten et spesielt program, men slike programmer er enkle å få tak i. Mer om dette siden.
   
2. RAW er et typisk proprietært format, bortsett fra Adobes DNG-format. Dette er imidlertid ikke så mye brukt, selv om det har sine sterke sider
   
3. Det er minst 8 bits pr farge - som er rød, grønn og blå. De fleste kameraer bruker imidlertid 12-bits, noe som gir 36-bits filer.
   
4. Ukomprimert vil et 8 megapiksel kamera lage en 8 MB stor RAW-fil.
   
5. Denne filen er de komplatte dataene - uten noe datatap - fra kameraets sensor.
   
6. Disse filene har større dynamisk bredde enn et JPG-bilde som ikke kan være mer enn 8 bits. Disse filene har derfor den egenskapen at de kan vise mye mer av skygge og høylys.
   
7. Kontrasten er mye lavere, hvilket gjør at bildene ser mye "flatere" ut og lite spennende.
   
8. De er mye mindre skarpe enn en JPG-fil, siden denne har blitt gjort skarpere samt fått oppjustert kontrast og farger automatisk av kameraet.
   
9. Du kan ikke skrive ut disse bildene rett fra kameraet uten å prosessere eller "fremkalle" dem på forhånd.
   
10. Du kan ikke skrive til en RAW-fil. Alle forandringer dø gjør vil bli tatt vare på i en fil som lagres sammen med RAW-filen, en såkalt HMP-fil eller annet format i noen tilfeller.
    
11. Siden man ikke kan forandre originalen, kan slike filer i noen tilfeller benyttes som besvis i retten.
    
12. Filene må prosesseres eller "fremkalles" på computeren din.

Dette er bildet som RAW-fil, hos Canon heter bildene da .CR2. Her er de dype skyggene lysnet litt, høylysene gjort mørkere, og fargebalansen justert litt. Legg spesielt merke til støyen i bildene - dette vil tydeligst sees i himmelen og de mørkeste partiene i bildet.

Hva er JPG-filer?

1. JPG er et standardformat som kan leses av alle bildebehandlingsprogrammer, nettlesere og stort sett hva som helst på markedet.
    
2. Det er nøyaktig 8-bits per farge.
   
3. Det er komprimert, og komrimeringen gir tap av data. Data som ikke er "helt nødvendige" blir strippet vekk, og for gode filer kan de være absolutt gode nok til f.eks. trykking. Til vising på nettet er det nesten alltid JPG som brukes.
   
4. Filene blir mye mindre enn RAW-formatet. Et 8 megapixel kamera vil lage filer på mellom 1 og 3 MB i størrelse.
   
5. Filene har mye lavere dynamisk rekkevidde.
   
6. Filene har høyere kontrast enn RAW
   
7. De er skarpere enn RAW
   
8. De kan trykkes/skrives ut direkte, deles eller legges ut på web og sosiale medier slik de er.
   
9. Mange mener disse bildene ikke behøver å korrigeres, at de er "gode nok" i 75% av tilfellene. (Jeg er absolutt uenig i dette)
   
10. JPG-filer kan redigeres, men ikke uten å miste enda mer data. Hver gang du arkiverer filen taper du mer og mer data, selv om forandringen ikke er mer enn å rotere bildet.
    
11. Kameraet har allerede prosessert kameraet etter en tabell som er innebygget. Så og så mye av hver farge, da skal det statistisk sett være slik...Og det er det ofte, men absolutt ikke alltid.

Dette er svært store forskjeller på de to filtypene. JPG er 8 bits i hver kanal, hvilket altså er 8 + 8 + 8 = 24 bits. En 8-bits fil kan vise 256 lysstyrker av hver farge, og dermed blir det ca. 16 millioner farger.

La oss ta en 12-bits fil i RAW format fra et kamera. Da kan det være 68.719.476.736 mulige farger for alle piksler. 68,7 milliarder forskjellige varianter

Dette er samme bilde, men da er en JPG versjon benyttet som utgangspunkt i Lightroom. Bildet har ellers fått nøyaktig samme behandling.

Hva skal vi med så mange farger?

Da dukker det et interessant spørsmål opp. Det jeg viste over er matematisk og teoretisk, men i praksis kan ikke det menneskelige øyet skilne mellom fler enn mellom 7 og 10 millioner frager. Med andre ord har vi ikke behov for mer enn en 8-bit fil, ikke sant? Og det er nå dette begynner å bli interessant. For om vi snakker om å bruke bildet til noe, altså vise det fram enten som en utskrift, et trykk eller på skjerm, er det faktisk også helt korrekt. Skal man være ærlig klarer ikke noen skriver eller trykkmaskin å lage 16 millioner farger, og de fleste datamaskiner klarer heller ikke det.

Hva er da vitsen? Jo, bildet skal redigeres. I Photoshop foretrekker undertegnede å redigere filene som 16-bits filer, noe som gjør at de tar voldsomt med plass pa harddiskene og bruker mye prosessorkapastitet og RAM. Men fordi det er så mye mer data i en en slik fil, slipper jeg også problemer som ofte kan oppstå med 8-bits filer. For eksempel noe som kalles "banding". Dette er når du har er fint, gradert raster, for eksempel en himmel fra lyst til mørk i jevn overgang, vil dette ofte ikke bli jevnt nok, du ser det blir "bånd" av farge.

I tillegg øker problemer med mengden arbeid du gjør med filen. Jo fler filtre du bruker, jo mer du arbeider med filen, jo mer problemer kan du få på grunn av for lite data i forhold til alle de du regelrett kastet da du lot bildet bli en JPG-fil. Dette har altså med farger å gjøre, og med lys og skygge, med dynamikken i bildet.

La oss bli ferdig med det kjedelig, tekniske pratet

Men dette er teori. Hva er forskjellen i praksis? Hva er det som gjør at jeg bør bruke det ene framfor det andre?

Svært mange benytter Adobe Lightroom og Adobe Photoshop. Lightroom er spesiallaget for å arbeide med RAW-filer, så om du bruker Lightroom, bruk RAW. Det er dette programmet er laget for og skreddersydd til, selv om det vil la det jobbe med JPG-bilder også.

Kjernen i Lightroom ar Adobe Camera RAW, ACR, som du også finner i Photoshop. Det finnes andre RAW-convertere på markedet, DXO Optics Pro, for eksempel, som er meget bra, men bare lar deg arbeide med RAW-filer på skikkeluig måte ON1 har også nylig kommet med et slikt program, men her vil jeg holde meg til Adobes programmer, siden jeg kjenner dem best.

Lightroom lar deg redigere JPG - hvorfor da RAW?

Det er ikke noe problem å redigere et JPG-bilde i Lightroom, men du vil fort finne ut at det ikke er så morsømt. Dette fordi de forskjellige sliderne i programmet ikke responderer like godt, du får mye, mye mer støy, du kan ikke gjøre på langt nær det du kan gjøre med en RAW-fil.

Jeg mevnte tidligere at et RAW-format egentlig ikke er et bilde, det er bare en haug med data som skal bli til et bilde. Det er med andre ord ikke ei kake, men alle råvarene du trenger for å lage denne. Dermed har du en hel del valg du må gjøre, og som du selv gjør - ikke kameraet. For eksempel skjer det svært ofte at et bilde kan bli alt for lyst enkelte steder, eller alt for mørkt. Altså over- eller undereksponert, som det heter.

Sitter du da med et JPG-bilde, har dataene allerede blitt laget til piksler, og du må derfor forsøke å forandre allerede eksisterende piksler, hvilket da reduserer kvaliteten. Jo mer forandring, jo mer forringelse av kvalitet.

Har du en RAW-fil kan du si til programmet at du ikke vil ha så mye lys i høylysene, du kan kanskje heltv redde de overeksponerte partiene. På samme måte kan du si at du vil ha mer lys i de mørke partiene, mer kontrast, mer eller mindre farge, kanskje øke de svakeste fargene, men dempe litt på den blå himmelen - alt dette kan du kgøre så mye, mye bedre med RAW enn med JPG.

Likeledes er det snakk om fargetemperaturen. Dagslys er ca 5400 Kelvin, men du har sikkert sett at bilder du tar innendørs blir veldig gule. Eller om du bruker alt på "Auto" ikke gult nok. Det blir i alle fall ikke slik du ønsker. Det samme med en solnedgang. Kameraet bestemmer "riktig" fargetemperatur, og du sitter igjen med et kjedelig bilde som absolutt ikke er slik du så solnedgangen.

Med en RAW-fil kan du justere fargeteperaturen enkelt som fot i hose, og når du har gjort alt dette, har redigert det meste, kan du la Lightroom lage RAW-formatet til et bilde - til piksler. Enten det er TIF (som du bør bruke ved redigering, siden du kan ta vare på lag og du ikke mister kvalitet) eller JPG som du skal skrive ut eller legge ut på Facebook. Først når du har gjort justeringene lages bildet - det kameraet gjorde med JPG-filen din et brøkdel av et sekund etter at du trykte på knappen - uten at du hadde noen som helst kontroll over det som skjedde.

Her er en forstørrelse av himmelen, JPG over og RAW under. Det er liten tvil om hvilken versjon som har mest støy. Jeg vil igjen minne om at det ikke er benyttet noen form for støyreduksjon på noen av bildene, hvilket selvsagt ville gjort begge bedre. Jeg skal komme tilbake til hvordan redusere støy i bildene i en annen artikkel.

Rediger i 16-bit

Når du tar bildet inn i Photoshop fra Lightroom for å redigere bildet ditt ferdig, sørg for at bildet blir overført som 16-bit, minimum i Adobe RGB. Personlig bruker jeg PRO RGB, som er det største fargerommet.

Når bildet er ferdigredigert - DA kan du arkivere en kopi som JPG, som 8-bit. Da kan du flate lagene. Om du er helt sikker på at du er ferdig med bildet og ikke skal gjøre noe med det mer (originalen vil alltid ligge der som en RAW-fil - så du kan gjøre alt om igjen om du ønsker senere) - kan du selvsagt flate bildet og arkivere det som JPG i høyeste oppløsning for utskrift.

Men da har du brukt all informasjonen som var i filen, all informasjonen kameraet hadde, mens du redigerte. Photoshop og Lightroom fik det beste utgangspunktet de kunne få - og når jobben var gjort, kunne du tillate deg å kaste "overflødige" data.

IKKE før du begynner å gjøre jobben ferdig...

Hvordan lage din egen verden

Hvordan lage din egen verden...

 

Dette bildet er tatt oppe på hytta til en venn av meg i Skien. Nærmere bestemt er dette oppe i åsen på et sted som heter Ryggen. Det var en grå dag, og jeg hadde lyst til å få laget noe spesielt. Jeg skjøt dette bildet, og da jeg kom hjem begynte jeg å arbeide med bildet i Photoshop.

Jeg tok vekk stort sett all farge utenom litt gult og orange, laget det hele nesten som et kobberstikk, og la så på "vann" i forgrunnen. Det finnes selvsagt ikke noe vann her, da måtte havet stige noen hundre meter, men jeg synes effekten ble artig.

Og hvorfor viser jeg dette? Som et eksempel på at det nesten alltid er mulig å gjøre noe, dersom man bare har litt fantasi...

Ny Samsung SSD

SSD-disk fra Samsung - på størrelse med et kredittkort!

Den nye Samsung T3 MU-PT1T0B/EU 1TB USB 3.1 External Portable SSD Solid State Drive er lynhurtig, og den er liten. Med fysiske mål på 74 x 10,4 x 58 mm er dette kredittkortstørrelse, og den nye USB 3.1 leser og skriver med hele 450 MB/s.

Dermed er dette en fantastisk enhet å ha med for oss fotografer, nå som bildefilene stadig blir større, og vi har behov for å tømme minnebrikkene i kameraene våre.

Disken har også innebygget AES 256 bits krypteringsteknologi, så dataene vil være sikre også.

T3 er bakoverkompatibel med USB 3.0 og 2.0 med medfølgende kabler. På EBay koster en 1 TB disk ca 3.300 kroner, men den leveres også som 250 GB og 500 GB, til henholdsvis ca 1100 og 1700 kroner fra engelsk leverandør.

Å fotografere etter solnedgang, del 1

Vi kan vel sikkert være enige om at i våre dager er det my fotografier å se. Millioner dukker opp hver eneste dag på forskjellige sosiale platformer på nettet, og etter hvert har vi liksom sett det meste. Derfor kan det selvsagt være interessant å se litt på en fotoform som enda ikke er fullt så vanlig.

Å ta bilder i mørket

De fleste tar bilder når sola skinner, hvilket selvsagt er hyggelig. Men det er også da bildene vanligvis blir dårligst, nettopp fordi det blir knallharde skygger, høylysene blir "blåst ut" (er bare hvite) osv. De færreste tenker på at det kan være vel så spennende å ta bilder etter at sola har gått ned.

Bildet over er fra Breviksfjorden. Jeg stod tett ved den nye Grenlandsbrua og skjøt dette bildet, og en slik stemning som dette får man jo normalt ikke klokka 12 på en fin sommerdag. Så ha er så nødvendig for å ta bilder når det begynner å bli mørkt?

De viktigste tingene å huske på

Fotografi dreier seg om lys. Kommer det ikke nok lys inn i kameraet, lys som så treffer camerasensoren og blir lagret der, blir det bare svart, for å si det enkelt. Kommer det alt for mye lys, blir det bare hvitt. Så det gjelder altså å finne den riktige balansen. Og da er det noen tekniske ting man må lære seg. Man har nemlig behov for å vite hvordan kameraet fungerer, og hvordan blender, lukkerhastighet og ISO henger sammen og påvirker hverandre.

Blenderåpning - eller f-verdien

Alle har hørt man sier at et bilde er tatt med f / 2,8, eller kanskje f / 11. Hva betyr egentlig det? Dette tallet forteller hvor stor lysåpning linsa har, med andre ord hvor mye lys som linsa kan klare å slippe inn. Jo mindre nummer, jo mere lys.

Lukkerhastighet

1/125 sek er dobbelt så hurtig som 1/60 sekund. Det forstår alle, men det dette betyr er at man ved å bruke 1/60 sekunds eksponeringstid i stedet for 1/125 sekund slipper inn dobbelt så mye lys. Men, om du bruker f / 2,8 i stedet for f /4 - gjør det akkurat samme nytten!

ISO

ISO betyr hvor følsom kamerasensoren er for lys. Dersom vi fortsatt bruker eksempelet over, og vi bruker f /2,8 og 1/125 sekund, kan vi få det nødvendige lyset ved å øke ISO fra 200 til 400 for eksempel.

Det er ganske enkelt

Med andre ord, disse tre tingene henger sammen. Man kan øke en av dem, og det påvirker de andre. Man må bare sette seg litt inn i hvordan det hele fungerer, og det er egentlig veldig enkelt og logisk. Større åpning (blender) slipper inn mer lys, helt logisk. Lenger åpningstid (langsommere lukkerhastighet) slipper inn mer lys, og høyere lysfølsomhet gjør behovet for lys mindre.
Det er faktisk ikke mer komplisertt enn det.

 

Støy

På bildet over er det rimelig mørkt, og disse to trærne var lyst opp av en kraftig spotlight samt lys fra restauranten som ligger rett utenfor høyre billdekant. Detter er fra Becks Bar & Brasserie i Porsgrunn.

Nå er det slik at støy, digital støy er et problem med digitale bilder, som det også var med gammeldags film.
For å kunne "ta" et bilde og håndholde kameraet, må vi ha ei hurtig linse og rimelig høy ISO i slike situasjoner. Og da får vi kraftig støy i de mørke partiene.
Eller - vi kan bruke lav ISO og heller ha lukkeren åpen i lenger tid. På dette bildet brukte jeg rundt 30 sekunders eksponering og liten blender - og dermed kunne jeg slippe å bruke mer enn 100 ISO for å ta bildet. Det betyr lite støy.

Konklusjon

Å ta bilder etter mørkets frembrudd betyr altså at du må bruke lange eksponeringstider, og følgelig må du ha et stabilt kamerastativ og en snorutløser. Kameraene klarer som regel ikke mer enn 30 sekunders eksponering, da kan du bruke timeren (selvutløser). Men skal du ha lenger eksponering må du kjøre manuelt på B (bulb) hvor du trykker på trådutløseren, sperrer den. og lukker igjen når du er fornøyd. Etter 1 minutt eller 5 minutter - avhengig av hva du behøver.

Uansett, dette er meget spennende, og en mulighet for alle til å få noen helt andre bilder enn de de tidligere har brukt å få med seg hjem fra tur..

 

De to siste bildene er fra Tyskland. Det første av dem rimelig standard, håndholdt med høy ISO pga at det var mennesker i bildet, og de sitter som kjent ikke helt stille - mens det nederste er fra Friedrichstadt i Nord-Tyskland. Her har jeg også bearbeidet bildet med diverse filtre i Photoshop.

Om konsertfotografering

Det er mange som ønsker å ta bilder på konserter, og ganske ofte blir ikke bildene slik man håpet. Dette kan det være mange grunner til, og jeg skal her gå gjennom noen av disse og samtidig gi noen tips om hva man kan gjøre for å bedre resultatet. Det er her verd å merke seg at fotografering med blits stort sett alltid er forbundt på konserter.

 

Dette bildet gir en ganske go representasjon av problemene man vil møte - nemlig lys. Eller pfte snarere mangelen på akkurat det. Eller lys med vanskelige farger, som bare rødt, for eksempel.

Bildet over er fra en konsert med Cêsh fra Rockeklubben i Porsgrunn (RIP). Nå har klubben fikset ganske mye opp på lyssettingen, som var ekstremt utfordrende. Den er nå mye bedre, bl.a har de kvittet seg med overveiende rødt lys. Og hva er så problemet med stort sett bare rødt lys?

Med bare rødt lys blir kontrastene borte, bildene blir i utgangspunktet tilsynelatende ubrukelige. Og som fargebilder vil de ofte være det, nettopp av ovennevnte grunner. Den eneste måten man kan redde bildene på da (uten ekstremt mye kunnskap og tidsforbruk) er å gjøre om bildene til sort/hvitt. Men her er det også verd å merke seg at det er enkelte ting man bør passe på.

Problemet er altså rødfargen som "dreper" kontrastene, og dermed er det hvordan de røde fargene gjøres om til sort/hvitt som er tingen å jobbe med.

De aller fleste som arbeider med bilder i våre dager bruker programvare som Photoshop Lightroom og Photoshop, og mange av oss har også ekstra programvare, såkalte "Plug-Ins" til disse for å ta seg av spesielle oppgaver.

Skal man arbeode med sort/hvitt vil jeg anbefale alle å hente ned Google NIK Sopftware. Dette enormt bra filtersettet kostet en hel del tidligere, men det kan nå lastes ned gratis fra Google. Gå til Google Nik Collection og last ned priogrammene. Dette er noen av de beste i sitt slag, og det som er interessant i denne sammenhengen er først og fremst Silver Efex Pro, som er et av verdens beste programmer til å konvertere fargebilder over til sort/hvitt.

 


 Man kan gjøre mye i Lightroom og Photoshop, fortrinnsvis å trekke ned fargeintensiteten for de røde fargene, men Silver Efex Pro er helt suverent til å gjøre dette arbeidet.

Programmet kommer med en lang rekke "presets" - alts ferdige innstillinger man kan bruke som et utgangspunkt, og du kan lage dine egne og ta vare på dem til neste gang om du ønsker.

 

Hva om man VIL ha farger?

I noen tilfeller vil man jo ha farger, og er det bra lys er jo ikke det noe problem. Og som nevnt går det an å fikse bilder selv om lyset er vanskelig. Men dette er da mert tidkrevende og krever mer kompetanse om farger og programvare enn å gjøre vildene til sort/hvitt.

Bildet over er jo et eksempel på rimelig rødt lys, som jeg har manipulert en del og jobbet med for å få fram bildet på en bra måte.

La oss se på noen grunnregler for å ta bilder av et band på scenen.

Hva du bør huske på

Lyset er alltid problemet, og du bør derfor ha en klar strategi på hvordan du skal løse dette problemet. Mitt tips er følgende:

Sett blenderåpningen på linsen på størst mulig blender. Det vil si lavest nummer. Har du ei svært god linse, vil dette kunne være f 2,8 for eksempel. Enkelte linser har enda større lysstyrke, de er "raskere" - men da er det ofte korte brennvidder. Men det er helt greit i små lokaler eller der du står nær bandet. 

Sett kameraet på manuelt. Størst mulig blender, og sett lukkerhastigheten på 1/125 sek om du bruker en 50mm linse. Bruker du en 200mm, bør du bruke 1/400 sek. Nå vil selvsagt mange linser ha anti-vibrasjonssystemer, slik at bildene blir skarpe med lavere lukkerhastighet. MEN - dette sanser ikke bevegelse, og musikere beveger seg.

Ta noen testbilder av bandet, av frontfigur osv, og stt ISO opp tildet som er nødvendig!

Når bildene er "greie", forandrer du ikke på innstillingene, men bruker kameraet som det da er. Noen bilder blir mørke, noen lyse, det vil variere. Men noen stiller lyset, og når de gjør scenen mørkere skal ikke vi gjøre den lysere!

Hva med bildestøy?

Nå vil mange si at "jamen, det blir støy på bildene med høy ISO". Og det er helt korrekt. Men da har vi altså et dilemma. Har du state of the art utstyr, linser til 60.000 kroner stykket og kameraer til 50.000 osv, blir dette problemet nærmest borte. Men de fleste av oss har ikke det. Dermed sitter vi med to valg:

1) mer støy
2) uskarpe bilder

Det første er å foretrekke. Lager du sort/hvitt av bildene, spiller støy liten rolle, siden det kler slike bilder uansett. Selv legger jeg ofte på "korn" slik at bildene ser ut som gammeldags film, for de av leserne som husker gamle, analoge filmer man måtte til fotografen for å fremkalle.

 

Også bilder som er "annerledes" kan ofte brukes. Her er bildet skutt rett mot lyskasterne, med gitaristen i silhuett i front, men det kan også fungere. 

Jeg håper dette ga et lite inntrykk av hva det vil si å ta bilder av et band på en scene. Rett nok ikke veldig dyptpløyende, med jeg var innom det viktigste.